De fleste organisasjoner måler arbeidsmiljø jevnlig. Likevel opplever mange at resultatene blir stående i en rapport. Denne artikkelen ser på hvorfor – og på hva som skiller de som faktisk lykkes med å omsette innsikt til endring.
01 — Variasjon som ressurs
Innenfor én og samme virksomhet finner vi ofte store forskjeller i sykefravær, trivsel og opplevd ledelse – selv når rammene er de samme. Denne variasjonen blir gjerne sett på som et problem. Vi mener den er en ressurs: den viser at noen allerede har funnet en praksis som virker, under nøyaktig de betingelsene organisasjonen har.
Ved å identifisere hva de beste enhetene gjør annerledes, og teste disse grepene systematisk i andre enheter, kan organisasjonen lære av seg selv i stedet for å importere generiske løsninger.
«Når noen lykkes bedre under de samme rammene, finnes det allerede noe å lære av.»
Grunnprinsipp i metoden
02 — Fra måling til trening
Målinger endrer ingenting i seg selv. Effekten kommer først når hvert målepunkt omdannes til noe lederen kan øve på i hverdagen. Vi kaller dette treningspunkter: konkrete, avgrensede handlinger med tydelig hensikt og oppfølging.
- Lederen velger to til tre innsatsområder basert på egne resultater.
- Hvert område brytes ned i ukentlige aktiviteter og refleksjonsspørsmål.
- Leders leder følger progresjonen og gir anerkjennelse underveis.
- Neste måling viser om grepene virket – og hva som bør justeres.
03 — Hva sier tallene?
I virksomheter som har arbeidet etter metoden over tid ser vi en tydelig sammenheng mellom lederes treningsaktivitet og utviklingen i korttidsfravær. Enheter med høy gjennomføringsgrad har i snitt redusert korttidsfraværet markant sammenlignet med enheter med lav aktivitet.
- −47 %korttidsfravær, beste enheter
- 82 %av ledere trener ukentlig
- 3×flere gjennomførte tiltak
Eksempeltall. Endelige tall legges inn fra CMS.
04 — Anbefalinger
Start med variasjonen dere allerede har. Gjør målepunktene til treningspunkter. Sørg for at leders leder er med. Og aksepter at varig endring skjer gjennom mange små, gjentatte grep – ikke ett stort.
Kilde: People at Work og Institutt for energiteknikk (IFE), med støtte fra Norges forskningsråd.